Hva er tretthetsbrudd?
Tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur eller stressreaksjon i benvev, er en belastningsskade i skjelettet. Det betyr at knokkelen har blitt utsatt for gjentatt belastning over tid, uten at kroppen har rukket å reparere de små mikroskadene som naturlig oppstår ved trening, løping, hopping eller annen tilsvarende belastning.
Hva er
tretthetsbrudd?
Kort svar: Et tretthetsbrudd er en sprekk i skjelettet som oppstår gradvis etter gjentatt belastning, ikke etter én enkelt ulykke eller vridning.
Tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur, er en belastningsskade i skjelettet. Det betyr at beinet har blitt utsatt for gjentatt belastning over tid, uten at kroppen har rukket å reparere de små mikroskadene som naturlig oppstår ved trening, løping, hopping eller mye gange.
Tretthetsbrudd kan ses på som en del av et spekter av belastningsskader i beinvev. I starten kan det dreie seg om en stressreaksjon eller et benmargsødem, altså en irritasjon og overbelastning i beinet. Dersom belastningen fortsetter, kan dette utvikle seg til en faktisk bruddlinje i beinet.
Tretthetsbrudd (stressfraktur) – årsak, symptomer, behandling og tilbakeføring til aktivitet
Hvor oppstår tretthetsbrudd?
Tretthetsbrudd oppstår oftest i vektbærende knokler som utsettes for mye gjentatt belastning, og gjerne i forbindelse med manglende restitusjon.
Vanlige steder er:
-
leggbeinet, særlig skinnebeinet
-
mellomfotsbein
-
hælbeinet & forfotsknokler
-
rygg
Tilstanden ses ofte hos løpere, fotballspillere, dansere, håndballspillere, militært personell og personer som nylig har økt aktivitetsnivået sitt. Det kan også ramme personer som ikke driver idrett, for eksempel etter en periode med mye mer gåing enn vanlig, nytt arbeid med mye ståing/gange, eller oppstart med trening etter lengre pause.
Hos noen kan tretthetsbrudd også skyldes at beinet tåler mindre belastning enn normalt. Dette kan for eksempel være aktuelt ved lav bentetthet, lavt energiinntak over tid, menstruasjonsforstyrrelser, vitamin D-mangel, tidligere tretthetsbrudd eller ved enkelte medisinske tilstander.
Hva er vanlige symptomer på tretthetsbrudd?
Kort svar: Det vanligste symptomet er lokal smerte som øker ved belastning og roer seg ved hvile – ofte med ett tydelig ømt punkt du kan peke på med én finger.
Vanlige symptomer er:
-
smerte ved løping, hopping eller gange
-
et tydelig ømt punkt når man trykker på knokkelen
-
smerte som blir verre jo mer man belaster
-
lett hevelse i området
-
smerte som roer seg ved hvile
-
etter hvert smerte også ved vanlig gange eller i hvile
Et viktig kjennetegn er at smerten ofte er ganske presist lokalisert. Pasienten kan gjerne peke med én finger på hvor det gjør vondt. Dette skiller seg ofte fra mer diffuse muskel- eller senesmerter.
Hvordan kjennes et tretthetsbrudd ut?
Mange beskriver tretthetsbrudd som en dyp, murrende eller skarp smerte i selve beinet. Smerten er ofte belastningsavhengig. Det betyr at den øker når beinet brukes og belastningen økes, og reduseres når belastningen fjernes.
Et typisk forløp kan være:
-
Først smerte kun etter trening.
-
Deretter smerte under trening, men mulig å fullføre.
-
Så smerte som gjør at man må stoppe aktiviteten.
-
Til slutt smerte ved vanlig gange eller i hvile.
-
Jo tidligere man tar signalene på alvor, desto enklere er det vanligvis å få kontroll på skaden.
Hvorfor får man tretthetsbrudd?
Tretthetsbrudd oppstår når belastningen blir større enn skjelettets evne til å tilpasse seg. Bein er levende vev. Det brytes ned og bygges opp kontinuerlig. Ved riktig dosert belastning blir skjelettet sterkere. Ved for rask, for stor eller for ensidig belastning kan reparasjonsprosessene komme på etterskudd.
Vanlige utløsende faktorer er:
-
brå økning i treningsmengde
-
økt løpsmengde eller flere harde økter
-
overgang til hardere underlag
-
nye sko eller dårlig tilpasset fottøy
-
mye hopping eller løping på kort tid
-
for lite hvile mellom økter
-
ensidig trening
-
lavt energiinntak
-
vitamin D- eller kalsiummangel
-
tidligere tretthetsbrudd
-
lav bentetthet
-
biomekaniske forhold, for eksempel fotstilling, løpsteknikk eller redusert styrke/kontroll
-
Det er sjelden én enkelt årsak. Ofte handler det om summen av flere faktorer.
Er tretthetsbrudd
farlig?
Kort svar: De aller fleste tretthetsbrudd er ikke farlige dersom de oppdages tidlig og avlastes riktig. Noen områder – særlig hofte og fotrot – krever raskere vurdering.
De fleste tretthetsbrudd tilheles godt med redusert belastning, tilpasset aktivitet og gradvis opptrapping.
Noen tretthetsbrudd krever likevel tettere oppfølging. Dette gjelder særlig såkalte høyrisiko-områder, der det kan være større risiko for forsinket tilheling eller forverring dersom man fortsetter å belaste.
Eksempler på områder som ofte vurderes mer alvorlig er:
-
lårhals/hofte/rygg
-
båtbeinet i foten, naviculare
-
femte mellomfotsbein, særlig basis/proksimalt
-
fremre del av skinnebeinet
-
enkelte stressfrakturer i ankel/fotrot
Smerter i hofte, lyske eller lår ved belastning bør alltid tas på alvor. Dette er områder hvor man ofte ønsker raskere vurdering og lav terskel for bildediagnostikk.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles gjennom en kombinasjon av sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelt bildediagnostikk.
Behandleren vil typisk spørre om:
-
når smerten startet
-
om smerten kom gradvis eller plutselig
-
hva som provoserer smerten
-
om smerten går over ved hvile
-
nylige endringer i trening, sko, underlag eller aktivitet
-
tidligere skader eller tretthetsbrudd
-
kosthold, restitusjon og generell helse
-
hos kvinner: menstruasjonsmønster dersom det er relevant
Ved undersøkelsen ser man ofte etter et tydelig ømt punkt i beinet, hevelse, smerte ved hopping, gange, tåhev eller annen belastning. Hvilke tester som brukes, avhenger av hvor smerten sitter.
Vises tretthetsbrudd
på røntgen?
Kort svar: Nei, ikke alltid – særlig ikke tidlig i forløpet. Et normalt røntgenbilde utelukker ikke tretthetsbrudd.
Røntgen kan likevel være nyttig for å utelukke andre tilstander eller for å se tegn til tilheling senere i forløpet. Dersom mistanken fortsatt er tydelig, kan MR være nødvendig.
Når er MR nødvendig ved tretthetsbrudd?
Kort svar: MR er den beste undersøkelsen ved tidlig mistanke, særlig hvis røntgen er normalt men smerten er tydelig lokalisert til beinet.
MR er særlig aktuelt dersom:
-
smerten er tydelig lokalisert til beinet
-
smerten øker ved belastning
-
røntgen er normalt, men mistanken fortsatt er høy
-
smerten sitter i hofte, lyske, lår eller fotrot
-
pasienten ikke klarer å belaste normalt
-
det er behov for å skille mellom stressreaksjon og mer uttalt brudd
-
man trenger informasjon for å styre avlastning og retur til aktivitet
MR-funn må alltid tolkes sammen med symptomer og klinisk undersøkelse. Et MR-bilde alene avgjør ikke hele behandlingen.
Hvordan behandles tretthetsbrudd?
Kort svar: Den viktigste behandlingen er å redusere belastningen som provoserer smerte, kombinert med smertefri alternativ aktivitet og gradvis opptrapping.
Behandlingen består vanligvis av:
-
avlastning fra smertefull aktivitet
-
midlertidig stopp i løping, hopping eller støtbelastning
-
alternativ trening som ikke gir smerte
-
gradvis retur til aktivitet
-
vurdering av sko, underlag og treningsmengde
-
styrke- og stabilitetstrening når det er trygt
-
vurdering av ernæring, energiinntak, vitamin D og kalsium ved behov
Noen trenger krykker, avlastende sko, støvel/ortose eller annen immobilisering i en periode. Dette avhenger av hvor bruddet sitter, hvor vondt det er, og om skaden vurderes som lav- eller høyrisiko.
Hva bør jeg unngå ved tretthetsbrudd?
Ved mistanke om tretthetsbrudd bør du unngå:
-
å løpe gjennom smerte
-
hopping og støtbelastning
-
lange turer hvis det gir smerte
-
å «teste» skaden for ofte
-
rask økning i treningsmengde
-
å bruke smertestillende for å presse deg gjennom aktivitet
-
å starte for tidlig med intervaller, bakkeløp eller hard trening
-
En vanlig feil er at man hviler noen dager til smerten blir bedre, for deretter å starte rett på samme belastning som før. Da kommer smerten ofte tilbake.
Hvor lang tid tar det å bli frisk av tretthetsbrudd?
Kort svar: De fleste tretthetsbrudd bruker 6–8 uker på å bli tydelig bedre, men dette varierer betydelig avhengig av lokalisasjon og alvorlighetsgrad.
Tiden avhenger blant annet av:
-
hvor bruddet sitter
-
hvor tidlig skaden oppdages
-
om det er stressreaksjon eller tydelig bruddlinje
-
hvor godt området avlastes
-
ernæring og restitusjon
-
om det finnes underliggende risikofaktorer
-
om skaden sitter i et lav- eller høyrisikoområde
Det viktigste er ikke bare antall uker, men hvordan beinet responderer på gradvis økende belastning.
Når kan jeg begynne å trene igjen etter tretthetsbrudd?
Du kan ofte trene alternativt så lenge aktiviteten er smertefri og ikke forverrer plagene etterpå. Eksempler kan være sykling, svømming, styrketrening for andre kroppsdeler eller tilpasset trening uten støtbelastning.
Før retur til løping eller idrett bør du vanligvis være:
-
smertefri i vanlig gange
-
uten tydelig ømhet over skadestedet
-
i stand til å utføre lette funksjonelle belastninger uten smerte
-
uten økende smerte dagen etter aktivitet
-
klarert for opptrapping av lege eller idrettsfysioterapeut
Opptrappingen bør være gradvis. Start heller for lett enn for hardt. Først når roligere belastning tåles over tid, bør man legge inn høyere intensitet, lengre varighet, bakker, hopp eller konkurranseaktivitet.
Når bør man kontakte lege eller fysioterapeut ved tretthetsbrudd?
Kort svar: Kontakt behandler dersom smerten kommer tilbake ved belastning, er tydelig lokalisert til beinet, eller ikke bedres etter noen dagers avlastning.
Du bør kontakte lege, fysioterapeut eller annen kvalifisert behandler dersom du har smerter i bein eller fot som:
-
kommer tilbake hver gang du belaster
-
blir verre over tid
-
ikke bedres med noen dagers avlastning
-
er tydelig lokalisert til ett punkt i beinet
-
gjør at du halter
-
gir smerte ved vanlig gange
-
gir hevelse eller tydelig ømhet
Søk raskere vurdering dersom smerten sitter i hofte, lyske, lår eller fotrot, eller dersom du ikke klarer å belaste beinet normalt.