top of page
Kneet blir undersøkt

Sinding-Larsen-Johansson: Knesmerter under kneskålen hos barn og unge

Har barnet eller ungdommen din vondt nederst på kneskålen under fotball, håndball, basketball eller løping? Sinding-Larsen-Johansson (SLJ) er en belastningsrelatert årsak til knesmerter hos unge i vekst. Ved Vest Idrettsklinikk i Sandvika, Bærum vurderer vi knefunksjon, belastningstoleranse og idrettens krav – og legger en individuell plan for veien videre.

Skrevet av idrettsfysioterapeut Sandra Viksjø · Medisinsk ansvarlig: Benedicte Wardemann, spesialist i idrettsmedisin · Publisert 18.09.2026 · 03.10.2026

Hva er Sinding-Larsen-Johansson?

Sinding-Larsen-Johansson er en belastningsrelatert apofyselidelse ved nedre pol av kneskålen – der patellarsenen fester seg øverst. Hos barn og unge i vekst er dette festepunktet en umoden vekstsone som er ekstra sårbar for gjentatte dragkrefter.

​

Tilstanden er nært beslektet med Osgood-Schlatter, men rammer et annet sted: Mens Osgood-Schlatter sitter ved benfremspringet øverst på leggbenet (patellarsenens nedre feste), sitter Sinding-Larsen-Johansson ved nedre kant av selve kneskålen (patellarsenens øvre feste). De to tilstandene kan faktisk opptre samtidig hos samme ungdom.

Sinding-Larsen-Johansson i medisinske termer

For den som ønsker det faglige bildet: SLJ regnes som en traksjonsrelatert apofyselidelse ved nedre patellapol. Den dominerende modellen innebærer gjentatt mekanisk belastning fra quadriceps, overført gjennom patellarsenen til et umodent festeområde under skjelettutviklingen. Mulige vevsforandringer omfatter lokal irritasjon, ødem, forandringer i ossifikasjonssenteret og reaktive forandringer i det proksimale senefestet.

​

En viktig presisering: SLJ er ikke nødvendigvis en klassisk inflammatorisk tendinitt, og det er heller ikke det samme som patellarsenetendinopati hos voksne. Radiologisk fragmentering betyr heller ikke automatisk at det foreligger et brudd. Vi beskriver derfor SLJ som en belastningsrelatert apofyselidelse – ikke som en "betennelse i senen".

Viktig: Ikke alle smerter under kneskålen er SLJ

Dette fortjener spesiell oppmerksomhet. Ved en akutt, kraftig smertedebut – typisk etter et hopp eller en eksplosiv kneekstensjon – må en såkalt patellar sleeve-fraktur utelukkes. Dette er en brudd-skade ved nedre kant av kneskålen som kan kreve kirurgisk behandling, og den må ikke forveksles med den mer godartede SLJ.

​

Varseltegn som krever rask vurdering er akutt smerte, betydelig hevelse i kneet, og manglende evne til å strekke eller belaste benet. Et viktig poeng: evnen til å løfte strakt ben utelukker ikke et brudd. Derfor er en grundig klinisk vurdering – der nettopp denne forskjellen avklares – en sentral del av undersøkelsen hos oss.

Hva viser forskningen?

Her er vi ærlige: forskningsgrunnlaget for SLJ er begrenset. En fagfellevurdert kartleggingsoversikt fra 2024 (Wilczyński et al.) gjennomgikk tilgjengelig litteratur og fant få studier, små pasientgrupper og ingen standardiserte behandlingsprotokoller. Det finnes altså ikke dokumentasjon for at én bestemt behandlingsmetode er overlegen de andre.

​

Det vi vet, er at tilstanden rammer barn og unge i vekst – en stor prospektiv studie fra 2025 fant en gjennomsnittsalder på rundt 11,7 år ved første diagnose, og at idretter som fotball, håndball, basketball og hoppgymnastikk var forbundet med høyere risiko for apofysitt i underekstremitetene. Symptomvarigheten varierer betydelig, fra noen uker til flere måneder.

​

Nettopp fordi det ikke finnes én dokumentert fasit, bygger vi oppfølgingen på det som er faglig fornuftig: grundig vurdering, belastningsstyring og gradvis, individuelt tilpasset opptrening.

Må barnet slutte med idrett?

Som regel ikke. Full idrettspause er sjelden nødvendig. Det handler oftere om å justere ned de aktivitetene som provoserer smertene – som løping, hopp og sprint – samtidig som man beholder aktivitet kroppen tåler godt.

 

De aller fleste beskrevne tilfellene håndteres uten kirurgi. Målet er å finne riktig balanse mellom belastning og restitusjon, og å bygge kneet gradvis sterkere.

Slik hjelper vi deg

Ved vår idrettsmedisinske poliklinikk tilbyr vi en helhetlig, tverrfaglig tilnærming:

Grundig klinisk vurdering
Diagnosen stilles hovedsakelig klinisk. Vi lokaliserer smerten presist, skiller SLJ fra Osgood-Schlatter og selve senen, og – viktigst – utelukker mer alvorlige årsaker som brudd.

​

Funksjons- og styrkekartlegging
Vi kartlegger styrke og belastningstoleranse, slik at vi kan følge utviklingen over tid og dosere treningen presist. Testingen brukes til å følge fremgang – ikke som en fasit på når man er "klar".

​

Individuell plan for trening og idrett
Du får konkrete råd om belastning, et tilpasset styrkeprogram og en gradvis, kriteriebasert plan for retur til idrett, utarbeidet sammen med utøver, foresatte og eventuelt trener.

​

Selektiv bildediagnostikk
Bildediagnostikk er ikke rutinemessig nødvendig. Ved atypiske eller vedvarende symptomer, eller ved mistanke om brudd, kan ultralyd, røntgen eller MR brukes selektivt.

Når bør dere oppsøke hjelp?

Ta kontakt dersom:

​

  • Knesmertene har vart i flere uker og ikke bedrer seg

  • Smertene påvirker idrettsdeltakelse eller hverdagsaktivitet

  • Dere er usikre på hva som faktisk feiler

​

Ved plutselig, kraftig smerte etter hopp eller sparkbevegelse, markert hevelse, eller manglende evne til å strekke eller belaste kneet, bør dere oppsøke akutt vurdering – dette kan være tegn på et brudd og ikke SLJ.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er Sinding-Larsen-Johansson?
Sinding-Larsen-Johansson (SLJ) er en belastningsrelatert tilstand i vekstsonen ved nedre kant av kneskålen, der patellarsenen fester seg. Den rammer barn og unge i vekst, særlig i idretter med mye løping, hopping og sprint, og gir smerter nederst på kneskålen.

​

Hva er forskjellen på Sinding-Larsen-Johansson og Osgood-Schlatter?
Begge er belastningsrelaterte vekstlidelser knyttet til patellarsenen, men de sitter forskjellige steder. Sinding-Larsen-Johansson sitter ved nedre kant av kneskålen (senens øvre feste), mens Osgood-Schlatter sitter ved benfremspringet øverst på leggbenet (senens nedre feste). De kan også opptre samtidig hos samme ungdom.

​

Må barnet slutte helt med idrett?
Som regel ikke. Ofte er det nok å redusere eller endre de aktivitetene som provoserer smertene, mens man beholder aktivitet som tolereres. Gradvis styrketrening og en kontrollert, trinnvis retur til idrett er sentrale deler av oppfølgingen.

​

Hvor lenge varer Sinding-Larsen-Johansson?
Symptomvarigheten varierer betydelig – fra noen uker til flere måneder. Forskningen gir ikke en sikker, individuell prognose. Derfor legger vi vekt på tett oppfølging og å tilpasse belastningen underveis fremfor å love en bestemt tidshorisont.

​

Hvor kan vi få hjelp med Sinding-Larsen-Johansson i Bærum?
Vest Idrettsklinikk i Sandvika, Bærum tilbyr idrettsmedisinsk vurdering, funksjonskartlegging og individuelt tilpasset oppfølging av unge med knesmerter. Vårt tverrfaglige team består av idrettsleger og idrettsfysioterapeuter. Ring 67 150 150 eller bestill time på vestidrett.no.

Bestill en vurdering i Sandvika

Lurer du på om barnet ditt har Sinding-Larsen-Johansson? Start med en idrettsmedisinsk vurdering ved Vest Idrettsklinikk i Sandvika, Bærum. Vi hjelper dere å håndtere symptomene, bevare fysisk aktivitet og arbeide mot trygg retur til idrett.

Bestill en vurdering →

​​​

Interne lenker:
Les også om tretthetsbrudd hos unge idrettsutøvere og tjenestene våre innen idrettsfysioterapi og idrettslege.

​

Fagkilder:

Wilczyński et al., Sinding-Larsen-Johansson disease: a scoping review, PeerJ (2024);

Devana et al., diagnostisk sammenligning SLJ vs. patellar sleeve-fraktur, American Journal of Sports Medicine (2022); I

ncidence of and Risk Factors for Lower Extremity Apophysitis in Children and Adolescents, Sports Medicine (2025).

Vest_Trening_logo_neg_RGB (1).png
Vest_Helse_logo_neg_RGB.png
bottom of page